avhengighetsrisiko

Avhengighetsrisiko, eller risiko for å utvikle avhengighet, beskriver sannsynligheten for at en person utvikler et avhengighetsforhold til et stoff eller en atferd. Risiko er ikke en garanti, men et resultat av samspill mellom genetiske, biologiske, psykologiske, sosiale og miljømessige faktorer i en gitt livssituasjon. Begrepet brukes i forskning, klinisk praksis og folkehelsearbeid for å beskrive sårbarhet og behov for tidlig tiltak.

Viktige bidragende faktorer inkluderer genetisk predisposisjon, nevrobiologiske forskjeller i belønningssystemet og stressrespons, samt erfaringer med eksponering og tidlig bruk i utviklingsfaser. Psykisk helse, traumer, sosiale forhold, tilgang til støtte og familie- eller samfunnsmessige faktorer påvirker også risikoen. Risiko kan være domain-spesifikk: en person kan ha høy risiko i ett område (for eksempel alkohol) mens andre områder (som spill eller nettbruk) følger egne mønstre.

Risikobegrepet er dynamisk og kan endre seg over tid. Forskning bruker modeller og screenere for å vurdere nivået av risiko ved å se på bruksmønstre, kontroll over bruken og konsekvenser, samt komorbide tilstander. Ungdomstiden og overgangen til voksenlivet er særlig sårbare perioder, men risiko er relevant i alle aldre.

Forebygging og tiltak fokuserer på å redusere eksponering, styrke mestringsferdigheter og tilby støtte og behandling ved behov. Beskyttende faktorer som sterke sosiale nettverk, god psykisk helse og tilgjengelige helsetilbud kan redusere risikoen. Offentlige strategier inkluderer utdanning, screening og tidlig intervensjon, ofte i kombinasjon med individuelle tiltak.