avhengighetskontroll

Avhengighetskontroll er en tverrfaglig tilnærming som søker å begrense og håndtere avhengighetsproblemer i individet og samfunnet gjennom forebygging, behandling og skadesreduksjon. Begrepet dekker tiltak rettet mot både substansavhengigheter (for eksempel alkohol, narkotika og tobakk) og atferdsavhengigheter (for eksempel pengespill og overdreven skjermbruk) og har som mål å redusere helseskade, forbedre livskvalitet og funksjon i hverdagen.

Tilnærmingen er delt inn i forebygging, tidlig intervensjon og behandling. Forebygging inkluderer utdanning, restriksjoner i tilgjengelighet, avgifter og reguleringer. Sekundær forebygging innebærer screening og tidlig støtte i primærhelsetjenesten. Tertiær forebygging innebærer behandling og rehabilitering for personer som allerede har utviklet avhengighet, med mål om skadebegrensning og alternativt abstinensbasert eller skånsom behandling.

Behandlingsmodeller omfatter både psykologiske og medisinske intervensjoner. Psykoterapi som kognitiv atferdsterapi, motiverende intervju og familiebasert behandling brukes ofte i kombinasjon med støttende tjenester. Medikamentell behandling kan være aktuell ved enkelte avhengigheter, for eksempel metadon eller buprenorfin ved opioidavhengighet, naltrekson eller acamprosate ved alkoholavhengighet, og nikotinerstatning for tobakk. Skadebegrensning og ettervern er også sentrale komponenter når fullstendig kontroll ikke er mulig.

systematisk oppfølging, evaluering av effekt og tilpasning av politikk er viktig. Avhengighetskontroll innebærer samarbeid mellom helsevesen, kommunale tjenester, arbeidslivet og frivillige organisasjoner for å redusere konsekvenser på individ- og samfunnsnivå.

Se også: avhengighetslidelser, skadebegrensning, motivasjonell intervju, kognitiv atferdsterapi, selvhjelpsgrupper.