atferdsmønster

Atferdsmønster betegner et konsistent sett av handlinger og responsmønstre som går igjen på tvers av liknende situasjoner hos et individ eller gruppe. Begrepet brukes i psykologi, pedagogikk og sosiologi for å beskrive hvordan mennesker reagerer og handler i hverdagen, og hvordan slike mønstre utvikles og opprettholdes.

Mønstrene oppstår gjennom læring: klassisk betinging, operant betinging og observasjonslæring. Forsterkning og konsekvenser former hyppighet og varighet. Mønstre kan være adaptive (tilpasser seg krav i miljøet) eller maladaptive (hindrer fungering).

Kontekst er viktig; kultur, sosial rolle og miljø påvirker hvilke atferdsmønstre som blir sett på som passende. I kliniske settinger brukes analyse av atferdsmønstre i behandling som kognitiv atferdsterapi og atferdsterapi, for å identifisere mål for endring og måle framgang.

Registrering og måling av atferdsmønstre baseres på systematisk observasjon, selvrapporter og atferdsregistrering. Vanlige metoder inkluderer atferdsanalyse, tidsregistrering og spørreskjemaer, og forskningen tar ofte hensyn til reliabilitet og validitet.

Kritikk og begrensninger inkluderer risiko for overgeneralisering, kulturell bias og fokus på observerbar atferd som kan overse kognitive eller emosjonelle prosesser. Likevel anses bevis for atferdsmønstre som viktig for å forstå menneskelig fungering og for å utforme intervensjoner.