ateisme

Ateisme er en samlebetegnelse for holdninger og livssyn som avviser troen på guder eller som mangler tro på guder. Innenfor ateismen skilles det ofte mellom sterk ateisme, som hevder at guder ikke eksisterer, og svak ateisme, som kun innebærer en mangel på tro på guder. Ateisme beskriver dermed et spørsmål om guders eksistens, ikke nødvendigvis et etisk system eller en religionskritikk i seg selv.

Etymologi og historisk bakgrunn: Ordet stammer fra gresk theos (gud) og a- (uten). I moderne norsk og andre nordiske språk ble ateisme formet gjennom fransk athéisme og latin atheismus. Begrepet fikk bredere oppslutning i opplysningstiden og senere sekulære og vitenskapelige diskurser. I antikkens og middelalderens tanker fant man ulike gudsbilder, men begrepet ateisme som bevisst posisjon ble vanlig i nyere tid.

Historisk utvikling og debatt: I opplysningstiden ble ateistiske og skeptiske holdninger mer synlige i offentlig samtale. I 19. og 20. århundre bidro sekularisering, vitenskapsteori og kritikk av religiøse institusjoner til økt synlighet for ikke-troende. Innenfor ateismen finnes blant annet naturalisme og vitenskapelig naturalisme, samt humanistiske og etiske tilnærminger som ikke forutsetter guddommelig innblanding.

Relasjon til andre posisjoner: Ateisme skiller seg fra agnostisisme, som hevder at kunnskap om guds eksistens er uavklart, og fra anti-teisme, som aktivt kjemper mot tro og religiøse institusjoner. Globalt varierer andelen ikke-troende mye mellom land og kultur, og debatten om religionens rolle i samfunnet fortsetter å være en sentral del av offentlig samtale.