arkiveringsegenskaper

Arkiveringsegenskaper refererer til de egenskapene som kjennetegner god arkivering av informasjon og materiale. De omfatter krav til autentisitet, integritet, varighet, metadata, formatstabilitet, tilgang og samsvar med lover og retningslinjer. Formålet er å sikre at arkivmateriale kan identifiseres, bevares og gjøres tilgjengelig i pålitelig form over tid.

Autentitet og integritet er sentrale krav. Dette innebærer å bevise opprinnelse og uforandret innhold gjennom bevaringsprosedyrer, fixity-sjekker, kryptering, digitale signaturer og en tydelig sporbarhet av endringer og prosesser (provenance).

Metadata og bevaringsmetadata spiller en viktig rolle for kontekst, struktur og tekniske krav. De gjør materialet søkbart, gjenopprettbart og forståelig også i framtiden. Vanlige rammeverk inkluderer PREMIS, OAIS, Dublin Core og METS, som gir fellestrekk for registrering og bevaring av informasjon.

Formatstabilitet og renderbarhet vektlegger bruk av åpne eller varig tilgjengelige lagringsformater samt planer for migrasjon eller emulering når programvare eller systemer blir foreldet. Dette bidrar til kontinuerlig tilgang og lesbarhet.

Varighet og lagring innebærer robust lagringsinfrastruktur, redundans og geografisk spredning, samt regelmessig kontroll av lagringsmedier og migrering av data for å motstå bitrot og teknisk avvik.

Tilgang, bruk og samsvar omhandler rettigheter, tilgangsnivåer, personvern og overholdelse av gjeldende lover og arkiveringspolicyer.

Styring og standarder omfatter institusjonell politikk, roller og ressurser, samt bruk av anerkjente rammeverk og standarder for å sikre konsistens og långsiktig bevaring.