arbeidsnedbrytningsstruktur

En arbeidsnedbrytningsstruktur (WBS) er en hierarkisk, leveransebasert nedbrytning av et prosjekt som deler totale omfanget i mindre, mer håndterbare enheter. Hver enhet, ofte kalt en arbeidspakke, beskriver et resultat som kan planlegges, budsjetteres og kontrolleres separat.

Formålet med en WBS er å klargjøre prosjektets omfang, lette planlegging og kostnadsestimering, samt å bidra til ansvarliggjøring og styring av endringer.

En WBS bygges vanligvis som flere nivåer. Øverste nivå representerer prosjektets hovedleveranse, mens neste nivå bryter disse ned i underleveranser og til slutt i arbeidspakker som kan tilordnes ressurser og tid. WBS-arbeidspakker bør være målbare og avgrensede.

Utviklingen følger ofte disse trinnene: definere omfanget, identifisere leveranser, bryte ned til arbeidspakker, tildele koder eller ID-er, og etablere en WBS-dictionary som beskriver hver arbeidspakke, akseptkriterier og ansvar.

En WBS er ofte knyttet til kostnads- og tidsplanlegging gjennom kontrollkontoer og arbeidspakker. WBS-dictionaryen fungerer som et kompletterende referanseverk for prosjektmedlemmer og styringsgruppen.

Fordeler inkluderer tydelig ansvarsfordeling, enklere måling av fremdrift og bedre kontroll av endringer. Utfordringer er at WBSen kan bli for detaljert eller for tilfeldig avhengig av prosjektets størrelse og at den må vedlikeholdes gjennom hele prosjektløpet.

Eksempel: I et programvareprosjekt kan WBSen starte med hovedleveransen (systemplattform), deretter inndeles i moduler, komponenter og individuelle leveringselementer.