arbeidslastgrensen

Arbeidslastgrense, ofte omtalt som arbeidslast eller Working Load Limit (WLL) i engelskspråklig litteratur, er den maksimale vekten et løfteutstyr er konstruert og godkjent for å sikre å løfte og bruke under forhåndsdefinerte, trygge arbeidsforhold. Grensen fastsettes av produsenten gjennom tekniske tester og refererer til spesifikke forhold som utstyrstype, riggesystem og bruksområder. Den måles og markeres på utstyret eller i teknisk dokumentasjon og er sentral for planlegging, opplæring og risikovurdering av løfteoperasjoner.

Arbeidslastgrense er ikke det samme som bruddlast, som er den maksimale lasten som ville forårsake strukturell svikt i utstyret. WLL tar høyde for sikkerhet og praktiske forhold, og den faktiske sikre belastningen kan reduseres av faktorer som vinkel i rigging, antall sammenkoblinger, tilstand på utstyr og miljøforhold. Derfor må operatører og planleggere sikre at aktuell last er lik eller lavere enn WLL, og at eventuelle avdraginger (derating) tas med i beregningen.

Praktisk bruk innebærer at last, løfteteknikk og rigging vurderes i forhold til WLL før arbeidet påbegynnes. Utstyr må være riktig merket, vedlikeholdt og brukt i samsvar med produsentens anvisninger og gjeldende regelverk. I Norge reguleres bruk av løfteutstyr av arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter, samt relevante europeiske standarder og bransjekrav som stiller krav til dokumentasjon, merking og sikker bruk av arbeidslastgrenser.