arbeidshukommelse

Arbeidshukommelse er en kognitiv kapasitet som gjør det mulig å holde på og bearbeide informasjon midlertidig mens man utfører komplekse oppgaver som resonnering, språkforståelse og problemløsning. Den skiller seg fra korttidsminne ved at den ikke bare lagrer informasjon, men også manipulerer den i sanntid.

En dominerende modell er Baddeley og Hitch sin arbeidsmodell fra midten av 1970-tallet. Den har tre sentrale komponenter: den fonologiske sløyfe som håndterer verbal og auditiv informasjon, den visuo-spatiale skissen som arbeider med bilder og plasseringer, og den sentrale eksekutiven som styrer oppmerksomhet og kontroll. Etter hvert ble episodisk buffer lagt til som en integrasjonsenhet mellom systemet og langtidshukommelsen.

Kapasitet og oppgaver: Arbeidshukommelsen har begrenset kapasitet, ofte beskrevet i form av antall elementer eller “chunks” (om lag 3–5 i ulike oppgaver). Målinger inkluderer kompleks span-testing som operation span og reading span, samt visuo-spatialt arbeid som Corsi-blokk-tapping. Individuell kapasitet varierer med alder, erfaring og oppmerksomhet.

Utvikling og hjernebaserte forhold: Arbeidshukommelsen vokser i barndom og synker noe med alderen. Den er sentral for språkforståelse, matematikk og problemløsning, og har robuste nevrofunksjonelle korrelater i frontoparietale nettverk. Varianter i funksjon er relevante i kliniske tilstander.

Praktisk relevans: lav arbeidshukommelseskapasitet har blitt koblet til ADHD og andre utviklingsforstyrrelser, og påvirker skoleprestasjoner. Øvelsesprogrammer som forsøker å forbedre arbeidshukommelsen har blandede funn når det gjelder generalisering til andre ferdigheter. I utdanning kan støtte og reduserte kognitiv belastning støtte læring.