antireumatiske

Antireumatiske er legemidler og behandlingsprinsipper brukt for å lindre symptomer ved revmatiske sykdommer og for å bremse eller forhindre leddskade. Begrepet omfatter korttidsvirkende smertestillende og betennelsesdempende midler samt sykdomsmodifiserende legemidler som retter seg mot underliggende immunologiske eller metabolske mekanismer.

Vanlige grupper antireumatiske midler inkluderer ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) og glukokortikoider for akutt symptomkontroll, samt sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler (DMARDs). DMARDs deles videre i konvensjonelle syntetiske (for eksempel metotreksat, sulfasalazin, leflunomid), biologiske (for eksempel TNF-hemmere, IL-6-hemmere, B-celle‑rettede terapier) og målrettede syntetiske midler (for eksempel JAK-hemmere). Ved urinsyregikt brukes urinsyrehensiktige og uraturiske preparater.

Indikasjoner omfatter revmatoid artritt, psoriasisartritt, ankyloserende spondylitt, enkelte systemiske bindevevssykdommer og symptomlindring ved artrose. Valg av legemiddel avhenger av sykdomstype, alvorlighetsgrad, komorbiditet og behandlingsmål, som er å redusere inflammasjon, forebygge strukturell skade og bevare funksjon.

Bivirkninger varierer med legemiddelgruppen: NSAIDs kan gi mage- og karsykdomsrisiko, glukokortikoider gir metaboliske og skjelettrelaterte effekter, mens DMARDs og biologika øker infeksjonsrisiko og krever laboratorieovervåkning. Ikke-farmakologisk behandling som fysioterapi og rehabilitering er viktige supplementer.