ansiktsvaliditet

Ansiktsvaliditet, eller face validity, er i psykometri vurderingen av i hvilken grad et måleinstrument ser ut til å måle det det er ment å måle, sett av respondenter eller andre som ikke er eksperter. Det handler om utseende og innholdets relevans, ikke om empirisk samsvar med teoretiske konstruksjoner.

Vurdering av ansiktsvaliditet skjer vanligvis gjennom subjektive vurderinger fra fagpersoner, utviklingsteam eller målpopulasjonen. Metoder inkluderer item-gjennomganger, panelvurderinger, kognitive intervjuer og spørreundersøkelser om relevans og tydelighet. Ansiktsvaliditet skiller seg fra innholdvaliditet ved at den er overfladisk og basert på oppfatning, mens innholdsvaliditet søker en systematisk dekning av måldomene.

Bruk av ansiktsvaliditet er vanlig i tidlige fases av testutvikling for å øke aksept og engasjement, samt for å identifisere åpenbare mangler i innholdet. Det kan påvirke hvor villige respondenter er til å delta og hvor pålitelige svarene blir. Men det er ikke en sterk form for gyldighet i seg selv og bør ikke brukes som eneste bevis for en måls gyldighet.

Begrensninger inkluderer at vurderingene kan være farget av kultur, språk og kontekst, og at høyt ansiktsvaliditetsnivå ikke nødvendigvis betyr at instrumentet faktisk måler det tiltenkte konstrukt. Derfor brukes ansiktsvaliditet best som en del av en bred valideringsprosess, sammen med andre bevis som innholds-, konstrukt-, og prediktiv validitet.