aksepteringer

Aksepteringer er det norske begrepet for handlingen eller tilstanden å akseptere noe, særlig et tilbud i kontrakts- eller avtalesammenheng. Ordet stammer fra akseptere, som betyr å ta imot eller godkjenne. I juridisk og kommersiell kontekst brukes aksepteringer om gjentatte tilfeller der en part gir sin samtykke til et tilbud, krav eller vilkår.

I kontraktsrett er en aksept en entydig og uforbeholden erklæring om å akseptere tilbudets vesentlige vilkår. Når en aksept foreligger, og forhandlingene har ført til det som kalles et fullbyrdet tilbud, kan en avtale dannes. Endringer, forbehold eller tillegg til tilbudet regnes vanligvis ikke som en aksept, men som et mottilbud eller forhandlinger.

Timing og form er variert: aksept kan være skriftlig eller muntlig, og i mange tilfeller kan også handlinger som betaling, levering eller annen bekreftende adferd fungere som aksept hvis partene har avtalt slik praksis. I norsk rett står prinsippet om at en aksept må samsvare med tilbudet i vesentlige punkter; ellers faller den uten effekt.

Brukssammenhenger omfatter kjøp og salg, leverandør-avtaler, og godkjennelse av dokumenter eller planer. Aksepteringer bidrar til å markere overgangen fra forhandlinger til bindende avtale og er sentralt i å fastsette når rettigheter og plikter trer i kraft.

Se også: aksept, tilbud og mottilbud, avtale.