agenskitbaserte

Agenskitbaserte tilnærminger refererer til modeller og systemer som bygger på autonome aktører kalt agenter som opererer i et felles miljø og følger regler for atferd. Begrepet brukes i norsk faglitteratur som en variant av agentbasert eller agentbaserte metoder innen informatikk, sosiologi, økonomi og naturvitenskap. Hovedideen er at komplekse samlede fenomener kan observeres som emergente resultater av lokale interaksjoner mellom mange enheter.

Karakteristiske trekk inkluderer at hver agent har eget sett av mål, regler og beslutningsevner; miljøet påvirker agentene og blir endret av deres handlinger; kommunikasjon eller observasjon mellom agenter muliggjør koordinering eller konkurranse. Modellen kjøres som en simulering der tid kan være diskret eller kontinuerlig, og emergente mønstre analyseres i ettertid. Systemet fokuserer på associert variasjon mellom enkeltkomponenter og helhetlige mønstre som ikke er lett forutsigbare ut fra delkomponentene.

Anvendelser spenner fra sosial simulering og økonomiske markeder til trafikkstyring, byplanlegging, epidemiologiske studier og økologi. Innen forskning brukes agensk baserte modeller for å teste hypoteser om individnivåatferd og deres konsekvenser for hele systemet, samt å utforske policyalternativer i små eller store skalaer. Mange verktøy tilbyr grafisk grensesnitt og programmeringsmuligheter for å bygge og kjøre modellene.

Fordeler inkluderer evnen til å modellere heterogene agenter og komplekse interaksjoner som genererer uforutsatte mønstre; fleksibiliteten i å inkludere forskjellige regler og læringsmekanismer; og mulighet for eksperimentell evaluering av scenarier. Begrensninger inkluderer behov for omfattende data for kalibrering og validering, risiko for overtilpasning og høy beregningskostnad ved store modeller. Resultatene bør tolkes med forsiktighet.

Se også: agentbasert modellering, kompleksitetsteori, simulering.