adminkontoer

Adminkontoer, eller administrator- eller privilegerte kontoer, gir omfattende rettigheter til systemer, tjenester eller nettverk. De brukes til konfigurasjon, vedlikehold og feilsøking og kan tillate installasjon av programvare, endring av sikkerhetspolicyer og oppretting eller sletting av andre kontoer. For å redusere risiko bør de håndteres separat fra vanlige brukerkontoer og merkes tydelig. Ulike plattformer har ulike modeller, som lokaladministrator i Windows, domeneadministratorer i Active Directory, root i Unix-liknende systemer, eller sudo-brukere i Linux.

Disse kontoene har høy tilgang og kan kjøre administrative kommandoer samt få tilgang til sensitive data. For å redusere risiko bør de ikke brukes til daglige oppgaver. Prinsippet om minste privilegium, separate admin-arbeidsstasjoner og sterke autentiseringsfaktorer som MFA bør implementeres. Kontoenes livssyklus bør reguleres med sterke passord, regelmessig gjennomgang og umiddelbar deaktivering ved opphør av rolle eller ansatt.

En kompromittert adminkonto gir bred tilgang til miljøet. Derfor bør tilgang registreres og overvåkes, og bruk av just-in-time- eller forhåndsgodkjent tilgang begrenses. Legitimasjon bør lagres i sikre hemmelager eller passordkilder (credential vaults), og midlertidige nøkler eller SSH-nøkler bør kontrolleres og logges. I Windows-miljøer roterer LAPS lokale administratorpassord, mens Linux-miljøer bruker sudo med full loggføring.

Administrative kontoer bør være underlagt klare policyer som dekker opprettelse, endring, deaktivering og revisjon. Det bør finnes et inventar over alle adminkontoer, ansvarlige personer og hvilke ressurser de kan få tilgang til, samt hvor lenge tilgangen gjelder. Regelmessig gjennomgang og en hendelsesresponsplan er viktig.