adenosintrifosfat

Adenosintrifosfat (ATP) er et nukleotid som fungerer som cellens primære energibærer i de fleste organismer. ATP består av adenine, ribose og tre fosfatgrupper, bundet sammen av energirike fosfoanhydridbindinger. Når ATP hydrolyseres til ADP og uorganisk fosfat, frigjøres energi som cellene kan bruke i ulike prosesser.

Produksjon og regenerering av ATP skjer kontinuerlig. I aerob respirasjon dannes mest ATP gjennom glykolyse i cytosol, sitronsyresyklus og oksidativ fosforylering i mitokondrier. I planter og alger skjer en stor del av ATP-produksjonen også under fotosyntese i kloroplaster. ATP kan også dannes ved substratnivåfosforylering i glykolyse og sitronsyresyklus. Energien i ATP opprettholdes gjennom en balanse mellom produksjon og forbruk.

ATP brukes som energikilde i en rekke viktige cellulære prosesser, inkludert muskelkontraksjon, aktiv transport av ioner og andre molekyler over membraner, samt biosyntese av proteiner, nukleinsyrer og andre biomolekyler. Det fungerer også som fosfatdonor i regulerte fosforyleringsreaksjoner, og dermed som en regulator av flere metabolske baner.

Utenfor cellene kan ATP fungere som signalmolekyl gjennom purinergiske reseptorer. Extracellulært ATP brytes ned til adenosin av enzymer, noe som påvirker cellekommunikasjon og kommunikasjonen mellom celler. ATP er dermed både en energikilde og en del av cellulær og intercellulær signaling.