absorpsjonskapasitet

Absorpsjonskapasitet beskriver hvor mye av en væske, gass eller annen komponent et materiale eller system kan ta opp og beholde per enhet masse eller volum. Begrepet brukes i kjemi, miljøteknikk, materialvitenskap og farmasøytisk industri. Det refererer ofte til selve absorpsjonsprosessen der stoffet trenger inn i volumet av absorberende materiale, i motsetning til adsorpsjon som skjer på overflaten.

Måleenheter for absorpsjonskapasitet varierer avhengig av situasjonen, for eksempel gram per gram (g/g) eller liter per kilo (L/kg), og ofte beskrives kapasiteten ved likeveie ved en bestemt temperatur og trykk. Isotemer som viser hvor mye som absorberes ved gitte betingelser, kan modelleres med eksperimentelle data. Vanlige måter å måle kapasitet på er batch-eksperimenter og kolonnebaserte oppsett.

Faktorer som påvirker absorpsjonskapasiteten inkluderer temperatur, trykk, pH, tilstedeværelse av salter eller andre kjemikalier, partikkelstørrelse, overflateområde og porøsitet, samt viskositet og diffusjonshastigheter i absorberende medium. Materialer med høy absorpsjon inkluderer hydrogeler, silikagel og ulike absorberende polymerer; for gasser og væsker brukes ofte aktivt karbon eller spesialfiber.

Bruksområder omfatter rensing av vann og luft, tørring (desiccering) av produkter og fjerning av uønskede væsker eller kjemikalier. Kapasiteten reduseres etter metning og kan kreve regenerering eller utskiftning av absorberende materiale. Begrepet hører sammen med adsorpsjon og sorpsjon, men beskriver i hovedsak voluminntrengning i absorberende medier.