Zeotropiske

Zeotropiske blandinger, også kjent som ideelle blandinger, er en type blandinger av to eller flere stoffer som oppfører seg som en ideell løsning når de blandes. Dette betyr at de oppfyller Raoult’s lov, som beskriver at damptrykket til en komponent i en blanding er proporsjonalt med dens molbrøk i væsken. I motsetning til azeotropiske blandinger, som har en konstant sammensetning i både væske- og dampfasen, har zeotropiske blandinger varierende sammensetninger i disse fasene.

I en zeotropisk blanding fordamper de ulike komponentene med forskjellige hastigheter, noe som fører til at sammensetningen i dampfasen skiller seg fra den i væskefasen. Dette fenomenet er nyttig i prosesser som destillasjon, der man kan skille ut individuelle komponenter ved å utnytte forskjellene i fordampningsegenskaper. Zeotropiske blandinger er vanligvis observert i blandinger av stoffer med lignende kjemiske strukturer og polariteter, slik som mange organiske løsemidler.

Eksempler på zeotropiske blandinger inkluderer blandinger av metanol og vann, eller etan og propan. Disse blandinger er ofte brukt i industrielle prosesser der separasjon av komponenter er nødvendig. Fordi zeotropiske blandinger ikke danner azeotropiske punkter, kan de fullstendig separeres ved destillasjon under riktige forhold.

I motsetning til azeotropiske blandinger, som krever spesielle teknikker for separasjon, er zeotropiske blandinger relativt enkle å håndtere. Dette gjør dem til et populært valg i mange industrielle og laboratorieapplikasjoner der renhet og separasjon av komponenter er kritisk.