Vevspreferasjon

Vevspreferasjon, også kalt vevstropisme, er et begrep som beskriver i hvilke vev eller organer et patogen har høyere sannsynlighet for å infisere og formere seg. Dette fenomenet påvirker sykdomsforløp, symptomer og mulighet for spredning mellom vertsdeler. Vevspreferasjon gjelder virus, bakterier og parasitter, og kan variere fra veldig snever til bred tropisme.

Årsaker og mekanismer gir ofte forklaringen på vevspreferasjonen. Den hviler på samspillet mellom patogenets molekylære faktorer og vertens vevssammensetning. For virus spiller reseptorbinding, tilrettelegging for inntrengning og tilgjengelig intracellulært miljø stor rolle. For bakterier kan adhesiner, toksiner og evne til å utnytte spesifikke næringsforhold eller celletyper være avgjørende. Høy reseptorekspresjon i bestemte vev,Tilgjengeligheten av nødvendige aktivatorer (som proteaser) og vertens immunresponser bidrar også til tropismen.

Vevspreferasjon kan være bred eller snever. Noen patogener angriper mange vev og gir lignende eller varierte symptomer, mens andre har kanaliserte preferanser som fører til karakteristiske kliniske presentasjoner. Denne heterogeniteten påvirker diagnostikk, behandling og prognose, og kan begrense eller utvide vertens mottakelighet samt potensiell transmisjon.

Forskning på tropisme bruker in vitro cellekulturer, organoid-modeller, eks vivo vev og dyremodeller, samt histologiske og molekylære metoder for å kartlegge hvor og hvordan patogenet replikkerer seg. Kunnskap om vevspreferasjon bidrar til forståelse av sykdomsmekanismer og utvikling av målrettede behandlinger og forebyggende tiltak.