Vevsmønstre

Vevsmønstre beskriver hvordan vevets to hovedtråder, faste tråder (warp) og fylltråder (weft), veves sammen i bestemte sekvenser for å skape stoffets overflate og struktur. Mønstrene påvirker tekstur, glans, drapér og slitestyrke, og avgjør hvilke bruksområder stoffet egner seg for. De kan være geometriske, blomstermønstre eller mer abstrakte, og de kan være tydelige eller delvis skjulte avhengig av teknikk, garn og inntråd.

Grunnleggende vevtyper inkluderer enkelvev (plain weave), twill og satin. I enkelvev møter hver warp-tråd fylltråden i et regelmessig over- og underforhold. Twill-vev kjennetegnes av diagonale ribber som følger en repeterende interlacingsekvens. Satin-vev gir en glatt, skinnende overflate fordi trådene flyter over flere motstående tråder før de går under, noe som reduserer kontaktpunktene mellom warp og fyll.

For mer komplekse mønstre brukes vevsystemer som jacquard og dobby. Jacquard-vev lar maskinen heve og senke individuelle tråder, slik at detaljerte motiver og bilder kan veves inn i stoffet. Dobby-vev styrer mindre mønstre uten å kontrollere hver tråd individuelt. Slike teknikker brukes blant annet i damask, brocade og andre motiverte stoffer.

I moderne produksjon kombineres tradisjonelle designprinsipper med digitalt design og automatiserte vevsystemer. Designprosessen innebærer mønsterkart og prøver før full produksjon, mens valg av garn, tetthet og sett former sluttresultatet.