Vevskloning

Vevskloning er et begrep som brukes om metoder for å produsere genetisk identiske kopier av vev eller celler. Begrepet omfatter både plantebasert kloning gjennom vevskultur og mikroforplantning, samt mer avanserte teknikker som gjør det mulig å reprodusere organismer eller vev i laboratoriet. Hovedideen er å oppnå identisk genetisk materiale i flere kopier for forskning, jordbruk eller medisinske formål.

Plantet vevskloning er den mest utbredte formen og brukt i landbruk og hagebruk. Avklipp av plantevev, for eksempel en knop eller et blad, dyrkes i sterile kulturmedier under kontrollerte forhold, ofte med veksthemmer. Produksjonen gir kloner av ønsket plante, noe som sikrer ensartet kvalitet og sykdomsfrihet i avleggere. Prosessen gjør det mulig å raskt formere mange planter fra en enkelt morplante, og den brukes i kommersiell produksjon av frøplanter og prydplanter.

I dyre- og medisinsk forskning omfatter vevskloning teknikker for å fremstille celle- eller vevslinjer som er genetisk like, og i noen tilfeller hele organismer ved somatisk cellekjerneoverføring (SCNT). Slike metoder har blitt brukt til å produsere klonede dyr (for eksempel Dolly i 1996) og til å utvikle sykdomsmodeller, så vel som i bioproduksjon og bevaringsprosjekter. Etiske og regulatoriske spørsmål er sentrale i debatten, særlig knyttet til dyrevelferd, genetisk mangfold og kommersialisering.