Vektløshet

Vektløshet er tilstanden der en person eller et objekt ikke føler vekten sin i et gitt referansesystem. Typisk oppstår det når kroppen er i fri fall eller i et miljø med svært lav netto gravitasjon. Gravitasjonen virker fortsatt, men den opplevde vekten forsvinner fordi bevegelsen følger en fallbane. I praksis opplever astronauter i bane rundt jorden vektløshet.

Vektløshet oppstår i romfart fordi kjøretøy i lav jordbane er i konstant fri fall rundt jorden; inne i fartøyet er vekten derfor nesten null. For kortere perioder kan paraboliske flyvninger gi sekunder lange intervaller med mikrovåkningslignende tilstander, mens laboratoriums- og simuleringer prøver å gjenskape små eller midlertidige vektløse forhold på andre måter.

Langvarig vektløshet påvirker kroppen på flere måter. Fluid shift mot hodet kan føre til ansiktsødem og endringer i blodvolumet samt trykk i øyet som kan påvirke synet. Bein- og muskelmasse kan reduseres (osteoporose og muskelsvinn), og fysisk utholdenhet kan svekkes. Vestibulære systemer tilpasser seg, noe som kan føre til balanseutfordringer og midlertidig svimmelhet. Også søvn og døgnrytmer kan påvirkes.

Forskningen i vektløshet muliggjør studier av fysiske og biologiske prosesser som ikke enkelt lar seg undersøke på jorden, blant annet væske- og gasstrømmer, brennstoffbrenning, krystallisering og plantevekst. Slike studier har anvendelser innen romfart, materialvitenskap og biomedisin.

Motvirkende tiltak som brukes i opphold i vektløshet inkluderer regelmessig trening med motstandsøvelser, bruk av treningsutstyr i romstasjonen og nøye kosthold. Varigheten av vektløshet varierer fra kortvarige opphold under paraboliske flyvninger til måneder i romstasjoner.