Veibredde

Veibredde er den horisontale bredde av en vei målt tvers over vegen, vanligvis fra ytterkant til ytterkant. Den omfatter kjørefelt og eventuelle tilleggsfelt som veiskulder, gangfelt og sykkelvei i det aktuelle tverrsnittet. I planlegging og bygging brukes veibredde som grunnlag for sikkerhet, kapasitet og trafikkanalyse. Bredden påvirker kjørehastighet, sikt og muligheten til å unnslippe farer, og den må tilpasses trafikktype og geometri.

Faktorer som styrer veibredde inkluderer veitype (bygate, landevei, motorvei), forventet trafikkmengde og kjøretøytyper, sikt og kurver, geografi og lokale standarder. Nasjonale vegmyndigheter og internasjonale retningslinjer gir anbefalte bredder for ulike veiformer, men praksis tilpasses stedet.

Typiske bredder (grovt): to kjørefelt i området 6–8 meter; fire kjørefelt rundt 10–12 meter; motorveier med tre eller flere felt ofte 14–20 meter eller mer, avhengig av antall felt, veiskulder og støttemateriell. Måling skjer i tverrsnitt fra ytterkant til ytterkant og dokumenteres i plan- og vedlikeholdsgrunnlag.

Veibredde er et grunnleggende designelement og signaliserer varierte behov for funksjon og sikkerhet mellom ulike veiformer og områder.