Varmeformingsprosesser

Varmeformingsprosesser, også kjent som forming ved forhøyede temperaturer, refererer til en gruppe industrielle prosesser der metaller eller plast blir deformert mens de varmes opp til en temperatur som gjør materialet mer formbart. Formålet med oppvarmingen er å redusere flytestyrken til materialet og øke duktiliteten, noe som gjør det lettere å forme uten å sprekke eller bryte. Dette muliggjør større deformasjoner og produksjon av mer komplekse geometrier enn hva som er mulig ved kaldforming.

De vanligste varmeformingsprosessene inkluderer smiing, valsing og ekstrudering. Smiing innebærer å forme et metallstykke ved hjelp av kompresjonskrefter, ofte ved bruk av hammere eller presser. Valsing brukes til å redusere tykkelsen på metallplater eller forme profiler ved å føre materialet gjennom roterende valser. Ekstrudering innebærer å presse et materiale gjennom en dyse for å skape lange, kontinuerlige former.

Valget av temperatur er kritisk og avhenger av materialets egenskaper. For metaller ligger temperaturen vanligvis over rekrystalliseringstemperaturen, som er temperaturen der nye, uskadde korn dannes i materialet. Fordelene med varmeforming inkluderer forbedret materialstruktur, redusert verktøyslitasje og muligheten til å produsere store komponenter. Ulemper kan inkludere oksidasjon og avkarburisering av overflaten, samt behov for mer energi.