Vannmolekyl

Vannmolekyl (H2O) er en kjemisk forbindelse som består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom, bundet sammen gjennom kovalente bindinger. Molekylets geometri er buet med en O–H-bindingvinkel på ca. 104,5°. På grunn av oksygenets høyere elektronegativitet er vannmolekylet polart og har en delvis negativ ladning ved oksygenet og delvis positive ladninger ved hydrogenatene, noe som gir et betydelig dipolmoment.

Den polare karakteren og hydrogenbindingene mellom vannmolekylene gir vann mange av dets karakteristiske egenskaper: et høyt kokepunkt for en så liten molekyl (100 °C ved 1 atm), stor overflatespenning, høy varmekapasitet og en tettytets-anomali der is har lavere tetthet enn flytende vann, slik at is flyter. Vann har også en sterk evne til å løse polare og ioniske stoffer, noe som gjør det til et universelt løsningsmiddel i naturen og i biologi.

Vannets kjemiske formel er H2O og molar masse er 18,015 g/mol. Vann forekommer vanligvis som væske ved jordens temperaturer, men eksisterer også som is og damp. Isotopene D2O (tungt vann) og T2O (tritiovann) finnes naturlig i små mengder.

Vann spiller en avgjørende rolle i livet og i miljøet: det støtter biologiske reaksjoner, transport av næringsstoffer, klima og geologi. Vannets egenskaper, som hydrogenbindinger og polaritet, gjør det til et sentralt stoff i både kjemi og biologi.