Vannkontaktvinkelmåling

Vannkontaktvinkelmåling, ofte referert til som kontaktvinkelmåling, er en teknikk som brukes til å karakterisere overflateegenskapene til et materiale. Det involverer å plassere en dråpe væske, vanligvis vann, på en fast overflate og deretter måle vinkelen som dannes der dråpen møter overflaten. Denne vinkelen, kalt kontaktvinkelen, gir innsikt i hvor godt væsken "liker" eller "misliker" overflaten.

En lav kontaktvinkel, typisk under 90 grader, indikerer at væsken sprer seg utover overflaten. Dette kalles en hydrofil overflate, som tiltrekker seg vann. En høy kontaktvinkel, over 90 grader, betyr at væsken danner en mer kuleformet dråpe og har en tendens til å trekke seg sammen på overflaten. Dette kalles en hydrofob overflate, som frastøter vann. En kontaktvinkel på nøyaktig 0 grader indikerer perfekt vetting.

Vannkontaktvinkelmåling er en ikke-destruktiv teknikk som kan brukes på et bredt spekter av materialer, inkludert polymerer, metaller, keramikk og halvledere. Den brukes i en rekke felt, som overflateteknologi, materialvitenskap, bioteknologi og nanoteknologi. For eksempel kan teknikken brukes til å evaluere effektiviteten av overflatebehandlinger, forstå vedheftsegenskaper, studere cellevedheft på biomedisinske materialer og utvikle vannavvisende belegg. Målingen utføres vanligvis ved hjelp av et optisk instrument kalt en kontaktvinkelmåler, som projiserer et bilde av dråpen og overflaten og lar brukeren bestemme kontaktvinkelen.