Vannivåer

Vannivåer beskriver høyden av vannoverflaten i et hav, en innsjø eller en elv i forhold til et fast referansenivå, for eksempel middelhavsnivå (MSL) eller et kartdatum. De varierer kontinuerlig og kan observeres som korte svingninger fra sekunder til timer, samt langsiktige endringer over år og tiår.

Tidevann, stormflo og lokale strømningsforhold er sentrale årsaker til vannivåvariasjon. Tidevannet skyldes månens og solens gravitasjon og gir regelmessige høyvann og lavvann etter døgn- og månedsrytmer. Stormflo oppstår når lavt lufttrykk og sterk vind driver vann mot kysten, noe som midlertidig øker vannstanden betydelig. Vind- og trykkforhold, samt vannstrømmer i innsjøer og elver, påvirker også vannivået. På lengre sikt bidrar klimaendringer til økt havnivå og endrede nedbørsmønstre, noe som påvirker både kyst- og innlandsfannivåer.

Vannivå måles med tidevågs- og hydrografiske instrumenter og rapporteres mot et referansenivå. Vanlige referanser inkluderer middelhavsnivå eller kartdatum. Måleinstrumenter inkluderer tidevågsmålere og trykkmålere, mens satellittbaserte metoder som altimetri og GNSS-data brukes til å overvåke store områder og korrigere for landoppbøyning.

Anvendelser omfatter flomvarsling, kyst- og havneplanlegging, skipstrafikk og infrastrukturbeskyttelse, samt vitenskapelig overvåking av klimaendringer og havnivåstigning.