Vanndamptrykk

Vanndamptrykk er partialtrykket av vann i en gassblanding. Det representerer hvor mye av det totale trykket som skyldes vannets gassfase. Når vann er i likvekt mellom væske og damp ved en bestemt temperatur, tilsvarer vanndamptrykket metningsvaportrykket for vann ved den temperaturen, ofte betegnet es(T).

Vanndamptrykket er temperaturavhengig og øker når temperaturen stiger. For vann er metningsvaportrykket ved ulike temperaturer omtrent: ved 0 °C ca. 0,61 kPa, ved 20 °C ca. 2,34 kPa, ved 25 °C ca. 3,17 kPa, og ved 100 °C ca. 101,3 kPa (1 atm). Dette gjelder ved luft som ikke er utsatt for ekstern fuktighet eller trykkendringer. Når luft ikke er mettet, er vanndamptrykket lavere enn es(T); når lufta er mettet, er p_v lik es(T).

Relativ fuktighet er et nærliggende begrep som ofte brukes sammen med vanndamptrykk. Den relative fuktigheten RH er forholdet mellom vanndamptrykket i luften og det saturerte vanndamptrykket ved temperaturen: RH = p_v / p_vs(T) × 100%. RH gir hvor nær luften er mettet, uavhengig av temperatur.

Estimering og måling av vanndamptrykk skjer gjennom empiriske formler og direkte målinger. Antoinne-ligninger gir skønne anslag for es(T) i ulike temperaturintervaller, for eksempel log10(P) = A − B/(C+T) hvor P er trykk i mmHg og T i °C. For vann er typiske koeffisienter A=8,07131, B=1730,63, C=233,426 (gjelder omtrent 1–100 °C). Clausius–Clapeyron og andre ekvivalente tilnærminger kan også brukes.

Vanndamptrykk har bred betydning i meteorologi, klimaproduksjon, oppvarming, ventilasjon og kjøleteknikk, tørking av materialer og i næringsmiddel- og farmasøytisk industri, der kontroll av fuktighet er viktig for kvalitet og effektivitet.