Vannalkanolforhold

Vannalkanolforhold er forholdet mellom vann og alkanol i en væske. Begrepet brukes for å beskrive hvor stor andel av hver komponent som finnes i løsningen, og kan uttrykkes som vol% (volumprosent), molfraksjon eller masseandel. Begrepet er sentralt når man vurderer løselighet, polaritet og andre egenskaper til en væske.

I praksis gir vann og alkanol ofte ulike grad av blandbarhet avhengig av lengden på alkanolkjeden. Enkle alkoholer som metanol, etanol og propanol er normalt fullt miscible med vann i alle proporsjoner. Likevel kan den relative blandingsandelen ha stor betydning for fysiske egenskaper som polaritet, det vil si dielektrisk konstant og hydrogenbindingsnettverk, samt koke- og smeltepunkter, tetthet og viskositet. I destillasjon kan enkelte vann-alkanol-systemer danne azeotroper; et eksempel er vann-etanol-systemet ved omtrent 95,6 vol% etanol ved 1 atmosfærisk trykk, noe som påvirker separasjon ved destillasjon.

Vannalkanolforholdet påvirker løseligheten til stoffer, spesielt når man skal løse både polare og upolare forbindelser. Videre påvirker det bruken som løsemiddel i analytisk kjemi og industri: mobilfase i væskekromatografi (for eksempel vann-etanol eller vann-metanol), ekstraksjon og prøvetaking, samt syntese der løseligheten og reaksjonshastigheter styres av sammensetningen. Forståelse av forholdet er derfor viktig i både forskning og industriell prosessutforming.