Valgnivåer

Valgnivåer er betegnelsen på de administrative nivåene hvor valgte organer velges i et politisk system. Hvert nivå har ansvar for ulike offentlige oppgaver og utformer sin egen valgordning, stemmerett og mandatfordeling. Valgnivåer gir dermed en målrettet styring av politikk og tjenester på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå, og i noen land også på overnasjonalt nivå.

Vanlige nivåer er lokalt, regionalt og nasjonalt. Lokale valg omfatter kommuner og ofte bydeler eller byområder, og dekker tjenester som skole, helse, infrastruktur og planlegging. Regionalt eller fylkesnivå innebærer ansvar for regional utvikling, transport og videregående opplæring i områder som har egne myndigheter. Nasjonale valg bestemmer rammer for landets politikk, budsjett og lovgivning. I føderale land kan det også være delstats- eller provinsnivåer, mens enkelte land har spesialnivåer som sametingsvalg eller andre urfolksorganer. I EU-medlemsland kan EU-valg representere et fjerde nivå.

Valgordninger og stemmeprinsipper varierer mellom nivåene og mellom land. Lokale og regionale valg bruker ofte partiproposisjon eller åpne lister, og mandatfordelingen følger vanligvis prinsipper om proporsjonal representasjon. Nasjonale valg kan bruke lignende systemer eller blandede ordninger. Aldersgrenser, statsborgerskap og bostedskrav bestemmes av grunnlov eller valglovgivning og kan variere mellom nivåene.

Valgnivåenes inndeling påvirker hvilke politiske spørsmål som prioriteres, hvordan offentlige midler fordeles, og hvilken innflytelse borgere har over beslutninger som angår dagliglivet og samfunnets utvikling.