Valgordninger

Valgordninger er de regler og mekanismer som bestemmer hvordan stemmer blir omgjort til seter i et representativt valg. De dekker blant annet utforming av distrikter, hvordan stemmer registreres og telles, og hvordan partier eller kandidater tildeles seter i forhold til resultatet. Ulike ordninger påvirker nivået av representasjon, partimakt og muligheten for politisk stabilitet.

Proportjonal representasjon (PR) søker å speile andelen stemmer hvert parti får i antall seter. Dette skjer ofte i flerdemesters distrikter og med partilister eller åpne lister der velgerne kan påvirke kandidatrekkefølgen. Proportjonalitet oppnås gjennom sitetildelingsmetoder som Sainte-Laguë eller D'Hondt og ofte gjennom terskler som begrenser mindre partier.

Majoritets- eller flertallsordninger gir i prinsippet ett eller flere seter til den kandidaten eller partiet som får flest stemmer i hver krets, ofte i enkeltmannsdistrikter. Slike systemer kan skape sterke, stabile regjeringsalternativer, men har en tendens til å underrepresentere mindre partier og minoriteter.

Blandede systemer kombinerer elementer fra PR og majoritetsordninger. En vanlig variant er blandet medlemsproporsjonalitet (MMP), hvor noen seter tildeles i distriktsvalg og andre seter tildeles proporsjonalt, slik at den totale representasjonen blir mer proporsjonal.

Andre vesentlige trekk er valgform (åpne versus lukkede lister), terskel for å komme inn i parlamentet, distriktsstørrelse og hvilken metode som brukes for å konvertere stemmer til seter (divisormetoder som D'Hondt eller Sainte-Laguë, eller andre prinsipper).