Vaksinasjonsdekningsgraden

Vaksinasjonsdekningsgraden, ofte kalt vaksinasjonsdekningen, er andelen i en målgruppe som har mottatt den anbefalte vaksinen eller fullført et vaksinasjonsprogram. Den brukes for å vurdere hvor godt et program når de det er ment å beskytte, og for å identifisere grupper med lav dekning. Dekningen måles vanligvis for en enkelt vaksine eller for hele vaksinasjonsserien i en viss aldersgruppe.

Dekningen beregnes vanligvis som antallet vaksinerte dividert med den estimerte størrelsen på målpopulasjonen. Det finnes to hovedtilnærminger: administrativ dekning basert på registrerte doser i vaksinasjonsregistre, og surveymålt dekning basert på representativ befolkningsundersøkelser. Administrativ dekning kan underrapportere eller overestimere på grunn av registreringsfeil eller feil beregning av målpopulasjonen; surveier kan være mer presise men dyrere og tidsbegrensede.

Globalt publiseres dekningstall av WHO og UNICEF, blant annet gjennom den årlige WUENIC-anslaget, og nasjonale programmer følger ofte dekning for vaksiner som DTP3 og MCV1. Høy dekning er sentralt for å oppnå herd immunity og redusere sykdomsbyrde, selv om terskler varierer mellom sykdommer og settinger. Vaksinasjonsdekningen overvåkes kontinuerlig for å identifisere gap, informere kampanjer og forbedre tilgang til vaksiner. Utfordringer inkluderer migrasjon, urbanisering, kostnader, samt registrerings- og rapporteringsfeil og tidsforsinkelser i data.