Vagusnervstimulation

Vagusnervstimulering, ofte omtalt som VNS, er en medisinsk behandling der elektriske impulser sendes til vagusnerven for å modulere hjerneaktiviteten. Behandlingen bruker en implanterbar enhet som plasseres under huden i brystet. En elektrode festes rundt venstre vagusnerv i nakken, og impulser leveres i regelmessige sykluser som kan justeres av helsepersonell.

Virkningsmekanismen er ikke helt avklart, men antas å påvirke hjerneområder som hjernestammen og thalamus og dermed endre nevrotransmittersystemer og nevrale nettverk. Behandlingen brukes som tilleggsterapi for personer med behandlingsresistente epilepsier og som tillegg for behandlingsresistente depresjon. Forskning har også blitt utført på andre tilstander, som kronisk smerte og migrene, men disse bruksområdene er mindre etablerte.

Prosedyre og oppfølging: Implantasjonen skjer under anestesi og krever kirurgisk inngrep. Enheten programmeres og justeres av en lege. Vanlige, ofte milde bivirkninger inkluderer heshet, hoste, svelgevansker eller halsirritasjon i forbindelse med impulser. Generell kirurgisk risiko omfatter infeksjon og skade på omkringliggende strukturer. Batteriet varer i flere år, og enheten må av og til skiftes ut.

Effekt og sikkerhet: Hos mange pasienter med epilepsi fører VNS til betydelig reduksjon i antall anfall, og enkelte opplever markant forbedring. For behandlingsresistent depresjon varierer responsen mellom pasientene; noen får bedring i humør og funksjon, mens andre ikke opplever vesentlig effekt. Regelmessig oppfølging og justering av innstillinger er en viktig del av behandlingen.