VLANforbindelser

VLANforbindelser er nettverksforbindelser som bærer trafikk fra flere virtuelle lokale nettverk over samme fysiske infrastruktur. De muliggjør logisk segmentering og isolerer broadcast-domener samtidig som man utnytter eksisterende kabeltrekk og utstyr.

Den vanligste metoden for VLAN-tagging er IEEE 802.1Q. Rammer som tilhører forskjellige VLAN-er blir tagget når de går over trunk-linjer mellom enheter, mens porter som tilhører ett VLAN (aksesporter) sender og mottar utaggede rammer.

Trunk-porter kobler switcher og andre nettverksenheter og bærer trafikk for flere VLAN-er over lengre avstander. Native VLAN brukes for utaggede rammer og bør være konsekvent konfigurert på begge sider for å unngå misforståelser.

For å muliggjøre kommunikasjon mellom VLAN-er må trafikken ruttes av en lag-3 enhet, for eksempel en Layer 3-switch eller en ruter. Hvert VLAN har normalt sitt eget IP-subnett, og ruting skjer mellom disse subnettene.

Planlegging og konfigurasjon innebærer å tildele porter til riktig VLAN, konfigurere trunk-porter og begrense hvilke VLAN som tillates på en trunk, og sikre konsistente VLAN-ID og navn på tvers av enheter.

Sikkerhet og ytelse bør vurderes ved å unngå unødvendig dynamisk trunking, bruke 802.1Q, beskytte mot VLAN-hopp og begrense tilgang og båndbredde på trunkene.

Vanlige feilsituasjoner inkluderer feilaktig VLAN-ID, trunk-port miskonfigurasjon, native VLAN-mismatch og feil i VLAN-databaser eller registrering.

I større nettverk utgjør VLAN en grunnleggende del av trafikkontroll og segmentsiering, mens nyere data- og skytjenester ofte bruker tilleggsteknologier som VXLAN for å utvide VLAN-er over IP-nettverk.