Våtmark

Våtmark er et område der jorden og/eller overflaten er mettet av vann og derfor har lavt innhold av oksygen for lange perioder. Dette gir vannkjedete eller våte forhold, ofte med spesielle planter og dyreliv som er tilpasset fuktige forhold. Våtmarker kan være permanente eller midlertidige, og vannstanden varierer med sesong og nedbør. Jordart og organisk materiale, som torv, bidrar til varierte habitater og spesiell vegetasjon.

Vanlige typer våtmark i Norge inkluderer myr (torvmyr og andre torvholdige områder), sumpskog (våt skog med vannstand mellom trærne) og våte enger eller enge som holdes fuktige. Myrer kjennetegnes av dannelse av torv gjennom nedbrytning av plantemateriale i oksygenfattige forhold, mens sumpskoger preges av åpent vann eller våt skog dominerende av arter tilpasset våtmark.

Våtmarker gir viktige økosystemtjenester. De lagrer store mengder karbon i torv og våtmarkjord, fungerer som naturlige vannrenere ved å filtrere næringsstoffer og forurensninger, og bidrar til flomdemping ved å lagre og langsomt frigjøre vann. Deosystemene er også rike på mangfold og tilbyr habitat for mange fugler, insekter og andre arter.

Trusler mot våtmarker inkluderer drenering, arealutvikling, forurensning og klimaendringer. Bevaring og restaurering av våtmark er sentralt for å opprettholde deres karbonlagring, vannregulering og biologiske mangfold.