Utgangsenhetene

Utgangsenhetene er en gruppe tekniske enheter i automatiserte system som konverterer kontrollsignaler til konkrete handlinger eller tilstandsendringer i andre deler av systemet. De er typisk det siste leddet i kontrollsløyfen og kobler styringens logikk til fysiske effekter, som bevegelse, lys eller signaler.

Vanlige typer utgangsenheter inkluderer digitale utgangsenheter som styrer kretser via relé eller kontaktorer, og analoge utgangsenheter som leverer variable signaler som 0–10 V eller 4–20 mA til aktuatorer. Andre undergrupper omfatter elektromekaniske aktuatorer, pneumatiske eller hydrauliske enheter, samt indikatorer og alarmenheter som gir visuelle eller auditive signaler. Utgangsenheter kan være designet for discrete (on/off) eller kontinuerlige lasttilstander og kan være spesialisert for elektriske, pneumatiske eller hydrauliske lasttyper.

Tekniske krav knyttet til utgangsenheter omfatter ofte galvanisk isolasjon mellom styresystemet og last, beskyttelse mot overspenning og feileffekt, samt evne til overvåkning av status og feil. De kommuniserer ofte via feltbuss eller industrielle nettverk, og må være kompatible med relevante standarder og sikkerhetskrav. Stabilitet, pålitelighet og feilhåndtering er sentrale parametere, spesielt i kritiske prosesser.

Bruksområder inkluderer industriproduksjon, byggautomasjon, energi- og transportsektoren. I en typisk kontrollarkitektur kobles utgangsenhetene til en programmerbar logikkontroller (PLC) eller et distribuert styringssystem (DCS), og de aktiverer lastene i samsvar med kontrollprogrammet.

Se også: Inngangsenheter, aktuator, feltbuss, kontrollsystem.