Utenlandsinvesteringer

Utenlandsinvesteringer refererer til kapitalflytninger hvor personer eller foretak i ett land eier eller kontrollerer eiendeler i et annet land. Begrepet omfatter både direkte investeringer og porteføljeinvesteringer, samt andre kapitalkomponenter som lån og derivater. I internasjonal statistikk skilles ofte mellom direkteinvestering (FDI) og porteføljeinvesteringer.

Utenlandsk direkteinvestering innebærer eierskap eller betydelig innflytelse i et utenlandsk foretak, vanligvis gjennom eierskap på minst 10 prosent. Porteføljeinvesteringer omfatter kjøp av aksjer og obligasjoner uten å oppnå kontroll, og inkluderer også andre investeringer som ikke gir innflytelse.

Motiver inkluderer tilgang til markeder og ressurser, kostnadsreduksjon og skala, teknologioverføring og kunnskapsutveksling, samt diversifisering av risiko og oppbygging av globale verdikjeder.

Reguleringer og politikk påvirker utenlandsinvesteringer gjennom eierandeler, nasjonale sikkerhetssjekker, skattevilkår, subsidier og sektorbegrensninger. Fortolkning av regler varierer mellom hjemland og vertsland.

Data om utenlandsinvesteringer måles som nettoflyt av kapital og beholdning, og er sentralt i betalingsbalansen og i nasjonale regnskaper.

Utenlandsinvesteringer er en viktig del av global økonomisk integrasjon og påvirkes av politisk stabilitet, institusjonell åpenhet, og rettsvern. Effektene kan være positive for vekst og innovasjon, men også avhengige av rammer og risiko.