Undervannsfartøyer

Undervannsfartøyer er farkoster som opererer under vann og er konstruert for oppgaver i undervannsmiljøer. De kan være bemannede, der mannskapet befinner seg om bord, eller ubemannede. Hovedkategoriene er bemannede undervannsfartøyer og ubemannede undervannsfartøyer. Innenfor sistnevnte gruppe finnes ROV-er (remotely operated vehicles), som styres fra overflaten via kabel, og AUV-er (autonomous underwater vehicles), som opererer autonomt uten konstant kontakt med et overflatefartøy.

Teknisk sett varierer undervannsfartøy mye i størrelse, kraftkilde og oppdrag. De kan drives av dieselelektriske systemer, kjernefysiske reaktorer eller batterier. Skrogene er ofte laget av stål eller titan for å tåle høyt vanntrykk og korrosjon. ROV-er er vanligvis koblet til overflaten gjennom en umbilical-kabel som leverer strøm og data, mens AUV-er lagrer data og trenger å komme tilbake til overflaten for å lade og overføre opptak. Avanserte undervannsfartøyer bruker sensorer som sonar, kamera og andre vitenskapelige instrumenter.

Bruksområdene spenner fra vitenskapelig forskning, havbunnskartlegging og inspeksjon av undervannskabler og rørledninger til olje- og gassindustrien, marin miljøovervåkning og maritim redning. Militært bruk omfatter overvåkning og ubemannet operative oppdrag, mens kommersielle bruk ofte fokuserer på inspeksjon, vedlikehold og datainnsamling i utilgjengelige undervannsområder.