Tvetydigheten

Tvetydigheten er kvaliteten ved noe som åpner for flere tolkninger. Begrepet brukes ofte om språklige uttrykk, men kan også gjelde bilder, lover, regler og kommunikasjon generelt. Innen språkvitenskap beskriver tvetydigheten hvordan betydning kan være usikker både på ordnivå, setningsnivå, semantisk nivå og i forhold til kontekst og bruk (pragmatisk tvetydighet).

Typer av tvetydighet inkluderer lexical tvetydighet, der et ord har flere betydninger, syntaktisk tvetydighet, der setningens struktur gir flere tolkninger, semantisk tvetydighet, der innholdsmessige forhold er uklare, og pragmatisk tvetydighet, som oppstår i samspill mellom taler og lytter og avhenger av kontekst og intensjon.

Et klassisk eksempel er setningen Jeg så mannen med kikkert, som kan tolkes som at jeg så mannen som hadde en kikkert, eller at jeg så mannen ved hjelp av en kikkert. Slike tvetydigheter kan oppstå i dagligtale, nyhetsformidling, litteratur og juridiske tekster, og de kan både berike kommunikasjonen og føre til misforståelser avhengig av kontekst og aktivitet.

I språkbruk og medier håndteres tvetydighet ofte gjennom kontekstualisering, presisering og, ved behov, omformulering. Innen informatikk og kunstig intelligens arbeides det med disambiguering, ofte ved hjelp av statistiske modeller, semantiske nettverk og brukerens interaksjon for å avklare hvilken tolkning som er riktig i en gitt situasjon. Tvetydigheten forblir derfor et sentralt tema i lingvistikk, retorikk og kommunikasjonsteori.