Transposisjonsintervallet

Transposisjonsintervallet er et grunnleggende begrep i musikkteori som beskriver hvor mye alle noter i et stykke flyttes i høyde når musikken transponeres. Det er et fast antall semiton som legges til eller trekkes fra hver note, slik at forholdet mellom tonene i motivet eller melodien bevares.

Måleenheten er semiton, og i et temperamentbasert system uttrykkes transposisjonsintervallet ofte som et tall mellom 0 og 11. 0 betyr ingen transposisjon, 1 tilsvarer en halvtonetransposisjon, 2 en heltonetransposisjon, og så videre opp til 11 semiton. Transposisjon kan være oppover eller nedover; for eksempel opp 4 semitonner tilsvarer en stor ters, mens ned 3 semitonner tilsvarer en liten ters.

I praksis er transposisjon viktig for transponerende instrumenter som klarinett i B♭ eller trompet i B♭. Når man noterer for disse instrumentene, må partituret transponeres slik at den skrevne tonen gir den ønskede sounding-tonen. For eksempel, et konsertsnitt i C‑dur transponeres opp to semitonner til D‑dur i skriftlig notation, slik at instrumentet høres i C‑dur.

I systemet med tolvtoners-temperering tilsvarer transposisjon addisjon modulo 12. Dette gjør transposisjon til en operasjon på pitchklasser: hver note flyttes med det faste antallet semitonner, uavhengig av hvilken nøkkel som brukes.

Eksempel: et stykke i C‑dur transponeres opp to semitonner for et B♭‑instrument; den skrevne nøkkelen blir D‑dur, mens sounding-nøkkelen er C‑dur.