Trafikanterne

Trafikanterne er et norsk begrep som brukes i transportplanlegging og trafikktrygghet for å beskrive alle som benytter eller påvirkes av veisystemet. Begrepet omfatter myke trafikanter som fotgjengere og syklister, samt motortrafikkbrukere som bileiere og andre som bruker kollektivtransport eller annen transport langs eller på veirområder. Målet med å betegne alle trafikanter som en felles gruppe er å fremme sikkerhet, tilgjengelighet og forutsigbart samspill mellom ulike transportformer.

I planlegging og utforming legges vekt på samspill mellom trafikanter og på å redusere risikoen for konflikter. Dette innebærer tydelig rettighetsfordeling, god sikt og konsekvent adferd i trafikksituasjoner, samt infrastruktur som støtter ulike moduser. Eksempler er gangfelt, avskilte sykkelveger, hastighetsreduserende tiltak og universell utforming som gjør det trygt å ferdes for alle, også personer med nedsatt funksjonsevne.

Lover og politikk påpeker at trafikanterne er underlagt felles regler som også gjelder for spesifikke grupper, som fotgjengere, syklister og bilister. Målet med trafikkregelverket er å redusere skader og dødsfall, ofte løftet fram gjennom prinsipper som Visjon Zero og forebyggende trafikksikkerhet. Planer og tiltak vektlegger også opplæring, opplysning og håndhevelse som støtte for trygg atferd.

I hverdagen deles ansvaret for sikker trafikk mellom trafikanterne. Dette innebærer å følge lys og skilt, tilpasse hastighet etter forholdene, være oppmerksom på andre og bruke nødvendig verneutstyr. En inkluderende transportkultur søker å gjøre det trygt å ferdes til fots, på sykkel eller med kollektivtransport for alle grupper i samfunnet.