Toleransemekanismer

Toleransemekanismer er de prosessene i kroppens immunsystem som hindrer eller begrenser reaksjoner mot egne antigener og mot harmløse fremmede antigener, slik som mat, mikrobiota og foreldrevev. Hensikten er å opprettholde selv-toleranse og forebygge skadelige autoimmune reaksjoner, samtidig som motstandsdyktigheten mot farlige mikroorganismer bevares.

Immunsystemet opprettholder toleranse gjennom to hovedinnretninger: sentral og perifer toleranse. Sentral toleranse skjer i primære lymfoide organer (tymusen for T-celler, beinmargen for B-celler) og innebærer negativ seleksjon av selvreaktive celler, samt utvikling av redigeringsmekanismer hos B-celler. Perifer toleranse gjelder celler som unnslapp sentral seleksjon og bruker flere mekanismer for å unngå autoreaktivitet og unødvendige reaksjoner på miljøantigener.

Mekanismene i perifer toleranse inkluderer anergi (midlertidig eller vedvarende inaktivering av autoreaktive celler), apoptotisk død av self-reactiveceller, og aktivering av regulatoriske T-celler (Treg) som undertrykker immunresponsen med cytokiner som IL-10 og TGF-beta samt via celle-til-celle kontaktmekanismer som CTLA-4 og PD-1. IgE- og antistofffremkalt ignoreringsmekanismer spiller også en rolle ved ignorans i visse vevet.

Spesialformer av toleranse omfatter mucosal og oral toleranse, der inntak av antigener gjennom tarmen eller luftveiene fremmer Treg-utdannelse og undertrykker immunresponsene mot disse antigene stimuli. Brudd på toleransemekanismer kan bidra til autoimmunitet, allergi eller transplantatavstøtning, og ulike terapeutiske tilnærminger søker å fremme eller gjenopprette toleranse hos pasienter.