Tokenstandarder

Tokenstandarder are formaliserte regler og grensesnitt som bestemmer hvordan digitale tokens oppfører seg på en blockchain. De gir et felles språk som gjør at tokens fra ulike prosjekter kan fungere sammen med lommebøker, børser og smarte kontrakter. Standards beskriver vanligvis hvilke funksjoner og hendelser som må implementeres, for eksempel hvordan man leser saldo, overfører tokens og godkjenner andre adresser til å bruke ens tokens. De skiller mellom fungible tokens, som er gjensidig like, og non-fungible tokens (NFT), som er unike og kan bære spesifikke egenskaper og metadatainformasjon.

På Ethereum er ERC-20 den dominerende standarden for fungible tokens, ERC-721 for NFT-er og ERC-1155 en multi-token-standard som støtter både fungible og non-fungible tokens i én kontrakt. Andre nettverk har tilsvarende standarder, for eksempel BEP-20 på Binance Smart Chain og TRC-20 på TRON. Hver standard er utformet for å lette integrasjon med lommebøker, DeFi-protokoller og børser, og følges ofte av utviklingsguider og audit-anbefalinger. Forslag til nye standarder diskuteres vanligvis gjennom økosystemets styringsprosesser, som Ethereum Improvement Proposals (EIPs) eller tilsvarende mekanismer i andre nettverk.

Fordeler med tokenstandarder inkluderer bedre interoperabilitet, likviditet og brukeropplevelse. Ulempene kan være risiko for designfeil eller implementasjonsproblemer, noe som gjør koding, testing og uavhengige revisjoner viktig for sikkerheten. Etter hvert som tokenmiljøet utvikler seg, søker nyere standarder å forenkle samsvar, oppgraderbarhet og tilleggsegenskaper som metadata, royalties eller avansert tilgangskontroll.