Tippingmiljøer

Tippingmiljøer refererer til settinger der kunder gir frivillige betalinger som tillegg til pris eller lønn til servicepersonell. Begrepet dekker både fysiske møteplasser og digitale betalingsløsninger og varierer mellom land, bransjer og virksomheter.

Eksempler på tippingmiljøer inkluderer restauranter, kafeer og barer; hoteller; transporttjenester som taxi og bildeling; matlevering; frisører, skjønnhetssalonger og spa; og guidede turer. I noen miljøer utgjør tips en viktig del av arbeidstakerens inntekt, mens i andre tilfeller er tipping mindre vanlig fordi serviceavgift er inkludert i prisen eller kulturen ikke oppmuntrer tipping.

Praksis og reguleringer: beløp kan være en prosentandel av regningen eller et fast beløp; tips kan gis kontant, via kort eller gjennom digitale betalingstjenester. Noen arbeidsplasser bruker en felles tipspott der tips fordeles mellom ansatte, mens andre lar enkeltpersoner beholde sine egne tips. Regler for tipping varierer også mellom land og jurisdiksjoner; i noen land er tipping frivillig og avhenger av kundens vurdering, mens andre steder har formelle krav eller anbefalinger.

Kritikk og utvikling: tippingmiljøer kan bidra til lønnsusikkerhet og skjevheter, og noen ganger stimulere til ulik behandling av kunder eller ansatte. For å redusere avhengigheten av tips har enkelte virksomheter innført høyere basislønn eller faste servicegebyrer, noe som endrer tippingkulturen over tid.

Se også: tipping, servicegebyr, arbeidsrett i serviceindustrien.