Tilbakefallsrater

Tilbakefallsrater, eller relapse rates, er en statistisk størrelse som brukes i kliniske og samfunnsvitenskapelige studier for å måle andelen personer som opplever tilbakefall av en tilstand etter en periode med bedring eller avholdenhet, innen en definert tidsramme. De brukes ofte for å vurdere effekten av behandling og risikoen for regresjon i forhold til utgangspunktet.

Til måling kan tilbakefallsrater uttrykkes som kumulativ incidens over en oppfølgingsperiode eller som tilbakefallsfri overlevelse (overlevelsesanalyse), ofte estimert med metoder som Kaplan-Meier. Definisjonen av hva som utgjør et tilbakefall varierer mellom tilstander og studier, noe som påvirker sammenlignbarheten.

Bruksområder inkluderer avhengighetsbehandling, psykiatri, kronisk sykdomsbehandling og rehabiliteringsprogrammer. Eksempler er tilbakefall til bruk av rusmidler, tilbakefall i tobakk- eller alkoholbruk, og fornyet symptombelastning ved psykiske lidelser. Tilbakefallsrater brukes også i kriminalomsorg og forebyggende helsearbeid for å vurdere effekten av programmer og vedlikeholdsinnsatser.

Variabilitet i forhold til tilstand, populasjon, definisjon av tilbakefall og lengden på oppfølgingen er stor. Faktorer som påvirker risiko inkluderer varighet av avholdenhet, samsykdom, sosial støtte, behandlingadhørhet og miljømessige forhold.

Ved tolkning er det viktig å merke seg definisjonsuoverensstemmelser, mulige målefeil og tap av deltakere. Rapporter bør tydelig angi tidsramme, tilbakefallsdefinisjon og hvilken statistisk størrelse som er brukt.