Tidskontraksjon
Tidskontraksjon er et begrep som brukes i fortellerteori og medieanalyse for å beskrive en bevisst forkorting av tid i en narrativ framstilling. Gjennom å redusere lange tidsrom til kortere framstillingstider, eller ved å hoppe mellom hendelser, kan man påvirke fortellingens tempo, fokusere på viktige vendepunkter og øke den dramaturgiske effekten.
I film, TV og dataspill er tidskontraksjon vanlig. Dette kan skje gjennom montage, klippebruk, eller raskt tempo
Metoder som bidrar til tidskontraksjon inkluderer eksistensielle eller narrative hopp, ellipsen og selektiv fortelling der irrelevant
Fordeler med tidskontraksjon er forbedret driv i historien, tydeligere fokus og evnen til å framkalle effektfulle
Eksempler varierer mellom medier, men kjernen er alltid en bevisst prioritering av hvilke tidsrom som tydeligst