Tidsforskyving

Tidsforskyving er et begrep som beskriver avvik mellom en klokke og et referansetidspunkt eller mellom to klokker i et system. Det kan deles inn i to hovedkomponenter: et rateskifte (frekvensfeil) som gjør at klokken løp raskere eller saktere enn referansen, og et akkumulert offset som representerer den faktiske tidsforskyvningen ved et gitt tidspunkt. I praksis peker tidsforskyving ofte på både hvor raskt klokken går og hvor mye den allerede har avviket.

Årsaker til tidsforskyving inkluderer egenskaper ved selve oscillatorene som brukes i klokkene, for eksempel kvarts- eller atomulatorer, hvis frekvens kan endres med alder, temperatur og spenningsnivå. Miljøfaktorer som temperaturvariasjoner og vibrasjoner kan påvirke stabiliteten. På systemnivå bidrar nettverksforsinkelser, jitter og feilkonfigurasjoner i tidssynkroniseringsteknologier (for eksempel NTP eller PTP) til at klokkene kommer ut av synk med hverandre. Finansielle transaksjoner, datalagring og logganalyse krever ofte presis tid og kan dermed lide når tidsforskyvingen blir betydelig.

Måling og reduksjon av tidsforskyving skjer gjennom tidssynkronisering og kalibrering. Protokoller som NTP (Network Time Protocol) og PTP (Precision Time Protocol) brukes til å estimere offset og justere klokkene i nettet. Bruk av disiplinerte klokker som GPS-disiplinerte, OCXO- eller TCXO-baserte systemer, samt temperaturkompensering og om mulig omskrivning av ofte brukte nettverksveier, hjelper til å begrense avvikene. Overvåking og dokumentasjon av offset, samt redundans og regelmessig oppdatering av tidssynkronisering, er viktige praksiser i miljøer som krever høy tidsnøyaktighet.