Tidsforsinkning

Tidsforsinkning, også kalt forsinkning eller latency i enkelte fagfelt, er forskjellen mellom tidspunktet for en hendelse og tidspunktet den observeres eller reageres. Begrepet brukes i mange felt; i dagligtale refererer det ofte til tiden som går før et signal eller en respons blir oppnådd. Forsinkningen kan være kritisk for systemer som krever rask og presis respons.

I tekniske systemer består tidsforsinkning vanligvis av flere komponenter: propagasjonstid (tiden et signal bruker på å gå fra sender til mottaker), kø- eller ventetidsforsinkelse (tiden data bruker i køer i rutere og koblingsutstyr), prosesserings- eller behandlingsforsinkelse (tiden en enhet bruker på å behandle data) og transmisjonsforsinkelse (tiden det tar å legge bits på en kommunikasjonslenke). En viktig distinksjon er mellom konstant og variabel forsinkning, ofte kalt jitter.

Måling og betydning: Tidsforsinkning måles ofte som enveisforsinkning eller round-trip time (RTT). Verktøy som ping og traceroute brukes for å estimere tidsforsinkning i nettverk. Jitter er variasjon i tidsforsinkning og er særlig viktig for sanntidsapplikasjoner som tale, video og online spill.

Anvendelser og konsekvenser: I sanntidssystemer, som industriell automasjon og robotikk, er lav tidsforsinkning avgjørende for stabilitet og kontroll. I videostrømming og taleoverføring er lav og konsistent forsinkning essensiell for kvalitet. I forskning og dataanalyse er tidsforsinkning også et viktig parameter.

Håndtering: Tiltak inkluderer QoS for å prioritere sanntidsdata, buffering for å jevne ut forsinkelser, komprimering og effektive protokoller samt å redusere kø og forbedre lenkehastighet og prosesseringskapasitet.

Se også: latens, latency, forsinkning.