Thermoregulerende

Thermoregulerende refererer til kroppens evne til å opprettholde en stabil indre temperatur når omgivelsestemperaturen varierer. Dette innebærer en kombinasjon av fysiologiske mekanismer og atferd som arbeider sammen for å holde kroppstemperaturen innenfor et smalt settpunkt som er optimalt for enzymaktivitet og metabolismen. Hos mennesker ligger kjernetemperaturen vanligvis rundt 37 °C, men det er naturlig variasjon mellom individer og situasjoner.

Måten kroppen produserer og mister varme varierer etter behov og miljø. Varmeproduksjon skjer primært gjennom metabolisme, og spesielt ved skjelving og termogenese i brunt fett hos nyfødte og hos enkelte voksne. Varmetap reguleres gjennom vasokonstriksjon og vasodilatasjon i hudens blodårer, svette og avdamping, samt ved atferd som å søke skygge eller sole seg. Pels, fett og hudlag fungerer som isolasjon for å redusere varmetap.

Den sentrale reguleringen skjer i hypothalamus i hjernen, som mottar temperaturinformasjon fra hele kroppen og tilpasser responsene. Feber er en spesifikk termoreguleringsprosess som oppstår når setpunktet økes som forsvar mot infeksjon eller sykdom.

Betydning og variasjon: termoregulering er essensiell for liv og for forståelse av fysiologiske prosesser. Den studeres i medisin, fysiologi og økologi, og ligger til grunn for behandling av tilstander som hypothermi, hypertermia og feberreaksjoner.