Tenningsstyring

Tenningsstyring, eller tenningstyring, er prosessen som bestemmer når gnisten i tennpluggen tennes i forhold til stempelens posisjon under kompresjonen i en intern forbrenningsmotor. Målet er å oppnå optimal forbrenning, noe som gir god effekt, drivstofføkonomi og lave utslipp under varierte kjøreforhold.

I tradisjonelle motorer ble tenningen styrt mekanisk via tenningsdistributor med kamaksell og vekter, mens moderne systemer bruker en motorstyringsenhet (ECU) og sensorer for crankshaft- og camshaft-posisjon. Tenningsdelen består av tennspoler, tennplugger og ledninger, mens ECU styrer tenningsvinkelen gjennom tenningstabeller og sanntidsjustering.

Elektronisk tenning kan tilpasses motorens hastighet, belastning, temperatur og oktantilgjengelighet. Mange systemer utnytter variabel tenningsvinkel eller avansering, samt bankingsensorer som varsler ECU om bankning og justerer tidspunktet. I nyere kjøretøy finnes ofte integrerte løsninger som kombinerer tenning med andre motorstyringsfunksjoner.

Fordelene med avansert tenning inkluderer bedre effektrespons, lavere drivstofforbruk og redusert utslipp. Utfordringer inkluderer behov for pålitelig sensorteknologi, korrekt kalibrering av tenningskart og vedlikehold av komponenter som tennplugger og kabler. Kontinuerlig utvikling peker mot mer integrert styring mellom tenning og andre motorstyringssystemer, som drivstoffinnsprøytning og ventilstyring.

Se også: tenning, tenningssystem, motorstyringsenhet (ECU), tennplugger, knock/bankingsensor og variabel ventilstyring.