Tegningsforståelse

Tegningsforståelse er evnen til å tolke tegn og gester som brukes i kommunikasjon. Begrepet omfatter både forståelse av tegnspråk og av ikke-lingvistiske gester og ansiktsuttrykk. I en bredere forstand skiller man ofte mellom tegnspråklig forståelse, som følger et eget grammatisk system, og generell forståelse av tegn og kroppsspråk som supplement til tale. Tegningsforståelse er avgjørende for kommunikasjon i situasjoner der tale er begrenset eller utilgjengelig, og den varierer med språklig erfaring, kulturell kontekst og alder.

Når man forstår et tegn, analyserer hjernen visuelle trekk som håndform, bevegelse, plassering, orientering og non- manual signaler som ansiktsuttrykk og øyekontakt. For tegnspråk innebærer dette å koble visuelle formkoder til ord og setningsstruktur og å bruke kontekst og forventning for å avkode mening. Tegningsforståelse involverer både lexicon og grammatikk i et tegnspråk samt prosesser som kontekstvurdering og syntaktisk integrasjon. Non-manual signaler i tegnspråk kan være grammatisk betydningsfulle og viktige for å avdekke mening.

Utdanning og tilgang: I Norge og mange andre land undervises tegnspråk som eget språk i tillegg til talespråk. En tverrfaglig tilnærming, der elever får både tegnspråk og talespråk, har vist seg gunstig for språkutvikling og inkludering. Vurdering av tegningsforståelse skjer ofte gjennom tester av signforståelse, setningsforståelse og tolkning av korte historier på tegnspråk.

Forskning på tegningsforståelse berører kognitiv lingvistikk, nevrovitenskap og human–computer interaction. Studier antyder at tegnspråklig prosessering kan involvere språkprosesser i hjerneområder som også er relevante for tale, samtidig som den visuelle-modale tilgangen former hvordan mening bygges opp. Tilgjengelighet og kulturelle faktorer påvirker forståelsen av tegn og gester i ulike kontekster.