Swapimplementasjoner

Swapimplementasjoner beskriver de mekanismene et operativsystem bruker for å flytte data mellom RAM og en sekundær lagringsenhet for å utvide tilgjengelig minne. Hensikten er å håndtere minnepress ved å gjøre plass i RAM når aktive programmer krever mer minne enn som er fysisk tilgjengelig.

Grunnleggende er swap space, som ofte ligger i en egen partisjon eller som en fil på lagringsmediet. Systemet kan flytte ut sider av prosesser som ikke er umiddelbart nødvendige, og hente dem tilbake ved behov. Dette kalles swapping, og prosessen kalles swap-in og swap-out. Hva som skjer ved hver operasjon avhenger av minnebehov, sidebrudd og sideutvelgelsesteknikker. På moderne systemer inkluderer dette ofte paging, der minne deles opp i faste sider og krysskommuniseres mellom RAM og swapområde.

Moderne swapimplementasjoner inkluderer også teknologier som komprimering i RAM (for eksempel zram eller lignende løsninger) og infrastruktur som zswap for å redusere fysisk IO til swapen. Slike tilnærminger kan redusere latency og CPU- og I/O-press ved å gjøre data tilgjengelig i komprimert form eller mellomlagre dem før de skrives til disk. Noen systemer bruker også lazy swapping og strengere eller løsere minneoverforventning (overcommit).

Konfigurasjon og ytelse er sentralt. Size av swapområdet, valg mellom partisjon eller fil, og innstillinger som Linux’ vm.swappiness påvirker hvor aggressivt systemet bruker swap. Kept i betraktning er lagringsytelse og livsløpet til lagringsmediet, siden omfattende swapping kan påvirke systemrespons og, i verste fall, ytelse ved thrashing. Tilgjengelige implementasjoner varierer mellom operativsystemer som Linux, Windows og macOS.